Nynorskordboka
kanon 1
іменник чоловічий
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
ein kanon | kanonen | kanonar | kanonane |
Вимова
kaˊnonПоходження
frå gresk ‘(måle)stong, rettesnor’Значення та вживання
- regel, føresegn (i den katolske kyrkja)
- skrifter i Bibelen som er rekna for ekte og autoritative heilt frå oldkyrkja;til skilnad frå apokryf (1
- liste over helgenar
- fleirstemd song der alle stemmene har same melodi, men byrjar ulikt
- samling av (skjønn)litterære verk som er rekna for å vere dei beste gjennom tidene
Приклад
- kanon for verdslitteraturen;
- norsk litterær kanon