Nynorskordboka
kanne 2
kanna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kannaå kanne | kannar | kanna | har kanna | kann!kanna!kanne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kanna + substantiv | kanna + substantiv | den/det kanna + substantiv | kanna + substantiv | kannande |
Opphav
norrønt kannaTyding og bruk
- kjennast ved;ta seg av
Døme
- sauen kannar ikkje lammet sitt
- gjere krav på å eige;
- sjå etter, mønstre