Nynorskordboka
kalligrafere
kalligrafera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kalligraferaå kalligrafere | kalligraferer | kalligraferte | har kalligrafert | kalligrafer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kalligrafert + substantiv | kalligrafert + substantiv | den/det kalligraferte + substantiv | kalligraferte + substantiv | kalligraferande |
Opphav
av gresk kallos ‘venleik’ og graphein ‘skrive’Tyding og bruk
skrive skjønnskrift (1)