Nynorskordboka
kalkere
kalkera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kalkeraå kalkere | kalkerer | kalkerte | har kalkert | kalker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kalkert + substantiv | kalkert + substantiv | den/det kalkerte + substantiv | kalkerte + substantiv | kalkerande |
Opphav
av latin calcare ‘trø på’, av calx ‘hæl’Tyding og bruk
- kopiere med hjelp av gjennomsynleg papir eller lerret
- i overført tyding: kopiere, etterlikne nøye
Døme
- vere kalkert over noko