Nynorskordboka
jamleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| jamleg | jamleg | jamlege | jamlege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| jamlegare | jamlegast | jamlegaste |
Opphav
norrønt jafnligrTyding og bruk
- som hender ofte;regelfast, hyppig
Døme
- jamlege sjukdomar sette han mykje tilbake
- brukt som adverb: med jamne mellomrom, ofte
Døme
- det hende jamleg