Nynorskordboka
ise
isa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å isaå ise | isariser | iste | har ist | is! |
| isar | isa | har isa | is!isa!ise! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ist + substantiv | ist + substantiv | den/det iste + substantiv | iste + substantiv | isande |
| isa + substantiv | isa + substantiv | den/det isa + substantiv | isa + substantiv | |
Opphav
norrønt ísaTyding og bruk
- fryse, bli til is
Døme
- ise til botnar
- dekkje med is;bli dekt av is
Døme
- båten var ist over det heile;
- vengene på flyet hadde lett for å ise;
- det iser under skiene;
- skiene iser
- leggje ned i is
Døme
- fisken blir ist i kasser
- blåse iskaldt
Døme
- vinden iste kaldt
- skape ei iskald kjensle;gå iskaldt gjennom, kulse
Døme
- frosten iser gjennom dei;
- det iser i tennene
Faste uttrykk
- ise avfjerne is (til dømes frå eit kjøleskap)
- ise nedbli tyngd ned av is (til dømes om båt)