Nynorskordboka
ironisk
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
ironisk | ironisk | ironiske | ironiske |
Opphav
av gresk eironikosTyding og bruk
med bruk av ironi, som er prega av ironi
Døme
- han fekk eit ironisk svar;
- teksten er prega av ironisk distanse;
- varmare klima i tropane gjev ironisk nok meir is på Folgefonna