Nynorskordboka
innprente
innprenta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innprentaå innprente | innprentar | innprenta | har innprenta | innprent!innprenta!innprente! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| innprenta + substantiv | innprenta + substantiv | den/det innprenta + substantiv | innprenta + substantiv | innprentande |
Opphav
av lågtysk inprenten ‘prege, trykkje inn’Tyding og bruk
med stadige formaningar freiste å lære nokon noko
Døme
- innprente påsketuristane varsemd i fjellet