Nynorskordboka
inka
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein inka | inkaen | inkaar | inkaane |
| inkaer | inkaene | ||
Opphav
gjennom spansk; frå quechua ‘konge, herre’Tyding og bruk
- overhovud for Inkariket
- person som høyrde til Inkariket