Nynorskordboka
indremedisin
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein indremedisin | indremedisinen | indremedisinar | indremedisinane |
Tyding og bruk
- del av lækjevitskapen som omhandlar innvortes sjukdomar som kan behandlast utan operative inngrep
- i overført tyding: noko som skal betre ei negativ utvikling eller ein tilstand;botemiddel
Døme
- sigeren var god indremedisin for laget;
- satsinga er rein indremedisin for bydelen