Nynorskordboka
imøtegå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å imøtegå | imøtegår | imøtegjekk | har imøtegått | imøtegå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
imøtegått + substantiv | imøtegått + substantiv | den/det imøtegåtte + substantiv | imøtegåtte + substantiv | imøtegåande |
Tyding og bruk
argumentere mot;
seie mot
Døme
- vi må imøtegå villeiande informasjon;
- han imøtegjekk kritikken