Nynorskordboka
implisere
implisera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å impliseraå implisere | impliserer | impliserte | har implisert | impliser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
implisert + substantiv | implisert + substantiv | den/det impliserte + substantiv | impliserte + substantiv | impliserande |
Opphav
av latin implicare ‘vikle inn i’Tyding og bruk
- bere i seg, føre med seg, føre til
Døme
- velstandsauken impliserer større forbruk
- blande inn, dra inn
Døme
- fleire familiar var impliserte i korrupsjonssaka
- brukt som adjektiv
- få i stand drøftingar mellom impliserte partar
- brukt som substantiv
- alle impliserte får eit tilbod om hjelp