Nynorskordboka
idealisere
idealisera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å idealiseraå idealisere | idealiserer | idealiserte | har idealisert | idealiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
idealisert + substantiv | idealisert + substantiv | den/det idealiserte + substantiv | idealiserte + substantiv | idealiserande |
Opphav
av tysk idealisieren; jamfør ideal (1Tyding og bruk
- framstille noko i si fullkomne eller typiske form
- sjå føre seg eller framstille noko som betre eller finare enn det i røynda er
Døme
- idealisere fortida