Nynorskordboka
-ianar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein -ianar | -ianaren | -ianarar | -ianarane |
Opphav
av latin -ianusTyding og bruk
suffiks brukt til å vise at ein person kjem frå, høyrer til eller er tilhengjar av det som førsteleddet nemner;
jamfør -anar;
i ord som bolivianar, haugianar og vegetarianar