Nynorskordboka
hølje
hølja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å høljaå hølje | høljar | hølja | har hølja | hølj!hølja!hølje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hølja + substantiv | hølja + substantiv | den/det hølja + substantiv | hølja + substantiv | høljande |
Opphav
norrønt hyljaTyding og bruk
særleg om regn: styrte ned i strie straumar;
Døme
- regnet høljar ned