Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

høggir

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit høggirhøggirethøggirhøggira

Opphav

av høg (2

Tyding og bruk

utvekslingssteg i girkasse der utvekslingsforholdet mellom motor og drivhjul er lite, slik at farten blir stor og trekkrafta lita;
motsett låggir

Faste uttrykk

  • på høggir
    på spreng, med stor intensitet
    • arbeide på høggir