Nynorskordboka
hærta, hærtake
hærtaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hærta | hærtar | hærtok | har hærtatt | hærta! |
| hærtek | har hærteke | |||
| å hærtakaå hærtake | hærtak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hærtatt + substantiv | hærtatt + substantiv | den/det hærtatte + substantiv | hærtatte + substantiv | hærtakande |
| hærteken + substantiv | hærteke + substantiv | den/det hærtekne + substantiv | hærtekne + substantiv | |
Tyding og bruk
ta, vinne med våpenmakt
Døme
- hærta fiendeland