Nynorskordboka
hyppe 2
hyppa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hyppaå hyppe | hyppar | hyppa | har hyppa | hypp!hyppa!hyppe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
hyppa + substantiv | hyppa + substantiv | den/det hyppa + substantiv | hyppa + substantiv | hyppande |
Opphav
av lågtysk hüpen ‘hauge opp’; samanheng med hopTyding og bruk
grave jord opp om stengelen på ei plante for å verne mot kulde, skjerme for lys og liknande
Døme
- hyppe poteter