Nynorskordboka
hykje, hyke
hykja, hyka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hykaå hyke | hyker | hykte | har hykt | hyk! |
| å hykjaå hykje | hykjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hykt + substantiv | hykt + substantiv | den/det hykte + substantiv | hykte + substantiv | hykande |
| hykjande | ||||
Opphav
av huk (3Tyding og bruk
- bøye, krøkje ned
- stå eller sitje ihopkropen
Døme
- han sit og hykjer;
- han hykjer i knea
Faste uttrykk
- hykje seg i hopsetje seg på huk, krøkje seg saman