Nynorskordboka
auskultere
auskultera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å auskulteraå auskultere | auskulterer | auskulterte | har auskultert | auskulter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
auskultert + substantiv | auskultert + substantiv | den/det auskulterte + substantiv | auskulterte + substantiv | auskulterande |
Uttale
æuskulteˊreOpphav
av latin auscultare ‘lytte’Tyding og bruk
undersøkje pasient ved å lytte på hjarte og lunger