Nynorskordboka
auskar, ausekar
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit ausekar | ausekaret | ausekar | ausekara |
eit auskar | auskaret | auskar | auskara |
Tyding og bruk
ause (1, 1) til å ause vatn ut av ein båt med;