Nynorskordboka
huke 2
huka
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å hukaå huke | hukar | huka | har huka | huk!huka!huke! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| huka + іменник | huka + іменник | den/det huka + іменник | huka + іменник | hukande |
Походження
av huk (1Значення та вживання
- lage hukar (1;ta seg fram i tverre svingar
Приклад
- vegen hukar seg fram etter lia
- stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
Приклад
- huke båtshaken i fortøyingsringen
- gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
Приклад
- huke fisken opp i båten;
- huke til seg noko
- få tak i;fakke, arrestere
Приклад
- bli huka for tjuveri;
- endeleg greidde eg å huke deg!
Фіксовані вирази
- huke seg fast
- om ting: setje seg, hekte seg fast
- om person: gripe tak for å halde seg fast