Nynorskordboka
hugge 2
hugga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å huggaå hugge | huggar | hugga | har hugga | hugg!hugga!hugge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hugga + substantiv | hugga + substantiv | den/det hugga + substantiv | hugga + substantiv | huggande |
Opphav
norrønt hugga; jamfør hug (1Tyding og bruk
- trøyste, roe, stagge
Døme
- hugge barnet
- glede
Døme
- hugge nokon med godt nytt