Artikkelside

Nynorskordboka

hovere

hovera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å hoveraå hoverehovererhovertehar hoverthover!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
hovert + substantivhovert + substantivden/det hoverte + substantivhoverte + substantivhoverande

Opphav

av lågtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Tyding og bruk

glede seg i ovmot eller skadefryd;
Døme
  • hovere over andre si fåkunne