Nynorskordboka
hovel
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hovel | hovla | hovler | hovlene |
Opphav
av norrønt hefja ‘heve’Tyding og bruk
i veving: tråd eller snor av metall, glas eller bomull brukt til å heve og senke renninga (2 som er tredd gjennom eit auge på midten