Nynorskordboka
hokjønn
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit hokjønn | hokjønnet | hokjønn | hokjønna |
Opphav
av latin genus femininum; av ho (2Tyding og bruk
- biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;til skilnad frå hankjønn (1)
Døme
- vere av hokjønn;
- ein katt av hokjønn
- grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
Døme
- ord av hokjønn;
- ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn