Nynorskordboka
hengle
hengla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henglaå hengle | henglar | hengla | har hengla | hengl!hengla!hengle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hengla + substantiv | hengla + substantiv | den/det hengla + substantiv | hengla + substantiv | henglande |
Opphav
samanheng med hangleTyding og bruk
- få til å henge saman (så vidt);berge, slite (seg eller noko fram)
Døme
- hengle krøtera fram til våren
Døme
- han har gått og hengla i all vinter