Nynorskordboka
hekte 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hekte | hekta | hekter | hektene |
Opphav
av lågtysk hechte; jamfør hekte (2Tyding og bruk
- liten krok eller hake av metall;samanhøyrande krok og malje
Døme
- kjolen hadde hekter i ryggen
- lekter som blir lagde over eit tak til å halde det betre i hop
Faste uttrykk
- kome til hektene attkome seg att;
kome ovanpå att- han kom gradvis til hektene att etter sjukdomen