Nynorskordboka
heilgardere
heilgardera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heilgarderaå heilgardere | heilgarderer | heilgarderte | har heilgardert | heilgarder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| heilgardert + substantiv | heilgardert + substantiv | den/det heilgarderte + substantiv | heilgarderte + substantiv | heilgarderande |
Tyding og bruk
- fylle ut alle tre rutene for dei moglege utfalla til ein kamp på ein tippekupong
Døme
- heilgardere kampen Brann–Lyn
- i overført tyding: sikre seg på best tenkjeleg måte
Døme
- heilgardere seg mot alle eventualitetar