Nynorskordboka
havarere
havarera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å havareraå havarere | havarerer | havarerte | har havarert | havarer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| havarert + substantiv | havarert + substantiv | den/det havarerte + substantiv | havarerte + substantiv | havarerande |
Opphav
av havariTyding og bruk
- lide skipbrot;
Døme
- skipet havarerte i Nordsjøen
- bli skadd eller øydelagd;få maskinskade og liknande
Døme
- flyet kom ut av rullebana og havarerte
- brukt som adjektiv
- ein havarert bil stod i vegkanten
- i overført tyding: vere mislykka;bli øydelagd
Døme
- forhandlingane havarerte etter to timar
- brukt som adjektiv
- ein havarert person;
- han har to havarerte ekteskap bak seg