Nynorskordboka
harpe 2
substantiv hokjønn
harp 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein harp | harpen | harpar | harpane |
hokjønn | ei harp | harpa | harper | harpene |
ei harpe |
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein harp | harpen | harpar | harpane |
hokjønn | ei harp | harpa | harper | harpene |
ei harpe |