Nynorskordboka
hanke 2
hanka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hankaå hanke | hankar | hanka | har hanka | hank!hanka!hanke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hanka + substantiv | hanka + substantiv | den/det hanka + substantiv | hanka + substantiv | hankande |
Opphav
av honkTyding og bruk
- samle, ta, få
Døme
- hanke mange poeng;
- laget hanka med seg tre medaljar
- feste saman i ei honk
Døme
- hanke fisken i hop
- lage lykkjer;hespe (3, 1) (i hop)
Døme
- hanke i hop reipet
Faste uttrykk
- hanke innsamle saman;
få tak i;
hente inn- skulen greidde å hanke inn ein vikar i siste liten;
- politiet hanka inn fleire mistenkte