Nynorskordboka
gyldig
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
gyldig | gyldig | gyldige | gyldige |
Opphav
av tysk Gülte ‘grunnrente’; samanheng med gjeld (1 og gjelde (1Tyding og bruk
- som gjeld, gjeldande, gangbar, valid, lovleg, godtakande
Døme
- gyldig avtale;
- gyldig vedtak;
- gyldig pengesetel;
- gyldig pass;
- gyldig forfall;
- gyldig grunn
- i filosofi: haldbar (2), analytisk
Døme
- gyldig resonnement