Artikkelside

Nynorskordboka

gror

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein grorgrorengrorargrorane

Opphav

norrønt gróðr; av gro (2

Tyding og bruk

  1. groing, spiring;
    Døme
    • det kjem gror i kornet;
    • stå i gror
  2. vekst av planter;
    grøde, vegetasjon
    Døme
    • groren står fint i år
  3. groe, spire, kim