Nynorskordboka
grokjøt, grokjøtt
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit grokjøt | grokjøtet | grokjøt | grokjøta |
eit grokjøtt | grokjøttet | grokjøtt | grokjøtta |
Tyding og bruk
nydanna organisk vev i sår som lækjest;
Døme
- eg har dårleg grokjøt, så det tek ofte lang tid før eit sår forsvinn