Nynorskordboka
grind
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei grind | grinda | grinder | grindene |
Opphav
norrønt grindTyding og bruk
- stengsle for opning i gjerde
Døme
- late att grinda
- i fleirtal: innhegning, inngjerding
Døme
- flytte grindene
- karm eller ramme til å plassere noko eller nokon i
Døme
- lesse høy opp i grinda;
- ho sette barnet ned i grinda
- som etterledd i ord som
- leikegrind
- takgrind