Nynorskordboka
grime 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei grime | grima | grimer | grimene |
Opphav
norrønt grímaTyding og bruk
- hovudlag (1) av reimar eller band, særleg brukt til å leie etter
Døme
- setje grime på hesten
- strime i andletet
Døme
- ha grimer av sot
- karm, ramme (til ymse føremål);grunnstokkar i ei trebygning