Nynorskordboka
greip
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein greip | greipen | greipar | greipane |
| hokjønn | ei greip | greipa | greiper | greipene |
| inkjekjønn | eit greip | greipet | greip | greipa |
Opphav
norrønt greip; samanheng med gripeTyding og bruk
- handreiskap med skaft og tindar brukt (særleg i jordbruket) til å lesse av eller på med
Døme
- spreie gjødsel med greip
- som etterledd i ord som
- møkgreip
- innvendig flate av hand eller vott
Faste uttrykk
- ikkje henge på greipvere meiningslaust
- resonnementet heng ikkje på greip