Nynorskordboka
glatte 2
glatta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glattaå glatte | glattar | glatta | har glatta | glatt!glatta!glatte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glatta + substantiv | glatta + substantiv | den/det glatta + substantiv | glatta + substantiv | glattande |
Tyding og bruk
- gjere glatt (1);jamne, slette (4, 1)
Døme
- tøyet vil glatte seg med bruk;
- glatte ut skrukkane i duken
Faste uttrykk
- glatte over
- gjere glatt;
jamne ut- glatte over blusen med strykejernet
- gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
mildne, bagatellisere- det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
- dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide