Nynorskordboka
gjennombrot, gjennombrott
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
eit gjennombrot | gjennombrotet | gjennombrot | gjennombrota |
eit gjennombrott | gjennombrottet | gjennombrott | gjennombrotta |
Значення та вживання
- det å bryte, trengje gjennom
Приклад
- det har vore gjennombrot i tunnelarbeidet
- det å vinne frem eller lykkast;det å slå gjennom;ha suksess
Приклад
- han fekk gjennombrotet sitt med denne boka;
- det kom til eit gjennombrot i forhandlingane