Nynorskordboka
fullbyrde
fullbyrda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fullbyrdaå fullbyrde | fullbyrdar | fullbyrda | har fullbyrda | fullbyrd!fullbyrda!fullbyrde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fullbyrda + substantiv | fullbyrda + substantiv | den/det fullbyrda + substantiv | fullbyrda + substantiv | fullbyrdande |
Opphav
frå lågtysk; etterleddet samanheng med bere (3Tyding og bruk
setje i verk, utføre;
fullføre, eksekvere
Døme
- fullbyrde straffa
- brukt som adjektiv
- ein fullbyrda dom