Nynorskordboka
frille
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei frille | frilla | friller | frillene |
Opphav
norrønt friðla, frilla; samanheng med fred og frendeTyding og bruk
forelda, nedsetjande: elskarinne (1) (til gift mann)