Nynorskordboka
framheve
framheva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å framhevaå framheve | framhevar | framheva | har framheva | framhev!framheva!framheve! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
framheva + substantiv | framheva + substantiv | den/det framheva + substantiv | framheva + substantiv | framhevande |
Tyding og bruk
gjere tydeleg;
leggje vekt på;
streke under
Døme
- drakta framhevar den slanke figuren;
- framheve dei gode sidene