Nynorskordboka
forvite
forvita
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvitaå forvite | forvitar | forvita | har forvita | forvit!forvita!forvite! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forvita + substantiv | forvita + substantiv | den/det forvita + substantiv | forvita + substantiv | forvitande |
Opphav
av forvitenFaste uttrykk
- forvite segvere (veldig) nysgjerrig
- folk hadde teke turen nedom for å forvite seg