Nynorskordboka
forvanske
forvanska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvanskaå forvanske | forvanskar | forvanska | har forvanska | forvansk!forvanska!forvanske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forvanska + substantiv | forvanska + substantiv | den/det forvanska + substantiv | forvanska + substantiv | forvanskande |
Opphav
av gammaldansk vanske ‘skade, mangel’; av for- (2Tyding og bruk
- gjere meir vanskeleg (1)
Døme
- uvêret forvanska redningsarbeidet
Døme
- forvanske ei underskrift;
- namnet vart forvanska i mellomalderen
- brukt som adjektiv
- ei forvanska form av stadnamnet