Nynorskordboka
forsure
forsura
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forsuraå forsure | forsurar | forsura | har forsura | forsur!forsura!forsure! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forsura + substantiv | forsura + substantiv | den/det forsura + substantiv | forsura + substantiv | forsurande |
Opphav
frå lågtysk; av for- (2 og sur (2Tyding og bruk
- gjere sur (2, 2)
Døme
- forsure vatnet
- gjere utriveleg eller sur (2, 5)
Døme
- forsure tilværet for ein