Nynorskordboka
forsjå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forsjå | forser | forsåg | har forsett | forsjå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forsett + substantiv | forsett + substantiv | den/det forsette + substantiv | forsette + substantiv | forsjåande |
Opphav
frå lågtysk; av for- (2Faste uttrykk
- forsjå seg motmisfare seg mot;
forsynde seg mot- forsjå seg mot grannen sin
- forsjå seg på
- sjå feil på;
ta feil av- forsjå seg på ein ureieleg samarbeidspartnar
- bli for oppteken av;
bli hugteken i- forsjå seg på ei jente;
- forsjå seg på ein gut