Nynorskordboka
forsjå
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å forsjå | forser | forsåg | har forsett | forsjå! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| forsett + іменник | forsett + іменник | den/det forsette + іменник | forsette + іменник | forsjåande |
Походження
frå lågtysk; av for- (2Фіксовані вирази
- forsjå seg motmisfare seg mot;
forsynde seg mot- forsjå seg mot grannen sin
- forsjå seg på
- sjå feil på;
ta feil av- forsjå seg på ein ureieleg samarbeidspartnar
- bli for oppteken av;
bli hugteken i- forsjå seg på ei jente;
- forsjå seg på ein gut