Nynorskordboka
forseinke
forseinka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forseinkaå forseinke | forseinkar | forseinka | har forseinka | forseink!forseinka!forseinke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forseinka + substantiv | forseinka + substantiv | den/det forseinka + substantiv | forseinka + substantiv | forseinkande |
Tyding og bruk
- få til å kome seinare enn planlagt
Døme
- vere ein time forseinka;
- flyet blir forseinka;
- forseinke planane om bygging;
- forseinke fredsprosessen
- brukt som adjektiv:
- ei forseinka helsing;
- ete forseinka frukost
- få til å flytte seg eller jobbe tregare;
Døme
- snøfallet forseinka oss;
- bli forseinka av motorstopp;
- vere forseinka av dårlege bein