Nynorskordboka
forrenne
forrenna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forrennaå forrenne | forrenner | forrende | har forrent | forrenn! |
forrente |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
forrend + substantiv | forrent + substantiv | den/det forrende + substantiv | forrende + substantiv | forrennande |
forrent + substantiv | den/det forrente + substantiv | forrente + substantiv |
Faste uttrykk
- forrenne seggjere noko for fort så ein angrar;
handle uovertenkt- forrenne seg og seie noko uhøveleg