Nynorskordboka
formørkje, formørke
formørkja, formørka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formørkaå formørke | formørker | formørkte | har formørkt | formørk! |
| å formørkjaå formørkje | formørkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| formørkt + substantiv | formørkt + substantiv | den/det formørkte + substantiv | formørkte + substantiv | formørkande |
| formørkjande | ||||